Slik jobber vi for å sikre mellomlederne bedre lønnsvilkår

Skolelederforbundet har etter hvert fått et godt utbygd nett av lokale forhandlere som jobber for en god lønnsutvikling for skolelederne. Spesialrådgiver Roar Vea forklarer hvordan forbundet i det siste har satset særlig på mellomledere. 

Er du nysgjerrig på hvordan vi jobber for å ivareta og styrke deg som skoleleder?

- Vi er særlig opptatt av fornuftige lønnsrelasjoner, at ledere skal tjene mer enn dem de er satt til å lede. I 2016 ble det opprettet en ny forhandlingsbestemmelse for mellomledere, og vi anbefaler våre mellomleder-medlemmer å gå over til kapittel 3 i hovedtariffavtalen hvis medlemmene lokalt ønsker det. Det er ulike grunner til dette, sier spesialrådgiver Roar Vea i Skolelederforbundet.

Om lag 90 prosent av de ansatte i kommunene og fylkeskommunene er innplassert i kap 4. De har ulike mekanismer for lønnsutvikling: sentrale tillegg, lønnstabell med ansiennitetsopprykk, lokale pottforhandlinger og særskilte forhandlingshjemler, forklarer forhandlingslederen. 

- Det er mange ledere i kapittel 4 som ikke er blitt godt ivaretatt ved lønnsforhandlinger. De har kun vært garantert generelt tillegg, unntatt 2016 og 2017, da lederne får et eget prosenttillegg. De er ikke på lønnstabell med ansiennitetsopprykk, som er en vesentlig lønnsmekanisme i resten av kapittel 4. De har vært ulikt prioritert ved pottforhandlinger. (Jf sentral føring i 2014 om at ledere i kapittel 4 bør prioriteres), sier Vea.

Spesialrådgiveren sier at man bør tilstrebe ryddighet i lokale lønnsforhandlinger og unngå at ledere må konkurrere med andre ansatte ved lokale forhandlinger, bl a fordi det er ulike kriterier og ulike behov for prioriteringer i ulike ansattegrupper for å rekruttere og beholde, kompetanse, vurdering av lederskap og måloppnåelse, og ved endringer og omorganiseringer.

- De som er i kapittel 3, er klarere definert som ledere. Mellomlederne i skolen har oppgaver som i ulik grad har preg av ledelse. Men alle, enten de er inspektører, avdelingsledere, fagledere, osv, jobber innenfor den tradisjonelle inndelingen av lederoppgaver i økonomi, personal og faglig-pedagogisk ledelse. SFS 2213 etterlater ingen tvil om at disse er skoleledere, til forskjell fra f eks lærere med funksjoner, sier han. 

Samtidig må man i følge spesialrådgiveren være klar over at man kan miste retten til overtid.  I praksis er det få av våre medlemmer som bruker denne retten pr i dag. Kommunen skal foreta en konkret vurdering av hvilke ledere som skal unntas overtidsbestemmelsene. Det kun er ledere som selv i stor grad styrer sin egen arbeidstid, som kan unntas overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Se f eks Arbeidstilsynets hjemmeside om «Unntak fra arbeidstidsreglene». I kapittel 3 er det ingen streikerett på lønn og lønnsutvikling. I kapittel 3 er det kun lokal lønnsdannelse. Man har ingen garanti for en god lønnsutvikling. Man mister en lønnsutviklingsgaranti som ligger i sentrale tillegg i kapittel 4.

 
<< Forrige         5 av 13        Neste >>
 
 
 
 
 

Søk