Skolelederforbundets advokat til skoleledere som står i fare for å bli omorganisert:

- Grenser for hva arbeidsgiver kan gjøre


Som følge av kommune/fylkessammenslåinger og svekket kommunal økonomi vil vi i tiden fremover oppleve at flere og flere skoleledere vil kunne få endrede arbeidsoppgaver.


Dette kan skje på forskjellige rettslige grunnlag; enten ved at skoleeiere bruker sin styringsrett, nedbemanner etter arbeidsmiljøloven hovedtariffavtalens bestemmelser eller inngår frivillige endringsavtaler med skolelederne, sier Bjørn Eriksen, professor i arbeidsrett og Skolelederforbundets advokat.

Er du nysgjerrig på hvordan Skolelederforbundet ivaretar ditt arbeidsforhold?

Videre har Eriksen følgende  å fortelle til skoleledere som står i fare for å bli omorganisert.

«Skoleeier har, som enhver annen arbeidsgiver, det man kaller restkompetanse eller restmyndighet. Dette innebærer at skoleeier har rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet.

Denne retten må imidlertid utøves innenfor rammene av det arbeidsforholdet som er inngått, se Nøkk-dommen. I samme dom la Høyesterett til grunn at ved tolkningen og utfyllingen av arbeidsavtaler må det legges vekt på stillingsbetegnelsen, omstendigheter rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforholdet og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen.

Rammene for ethvert arbeidsforhold er aktuell lovgivning, tariffavtaler, ulovfestet rett og den enkeltes arbeidsavtale. I Nøkk-dommen justerte Høyesterett arbeidsavtalen for de aktuelle arbeidstakerne ikke ubetydelig. Senere har Høyesterett lagt til grunn at arbeidsgiver ensidig kan endre innholdet i en arbeidsavtale på en måte som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlig for arbeidsforholdet.

Endring av arbeidssted, med andre ord det å flytte en skoleleder fra en skole til en annen skole innenfor kommunen/fylkeskommunen, er normalt ikke å regne som en vesentlig endring av arbeidsforholdet. I en sak om en omplassering av en undervisningsinspektør i Oslo kommune uttalte Høyesterett at det ikke var tvilsomt, som et utgangspunkt, at skoleeier hadde rett til å omplassere vedkommende til en annen tilsvarende stilling innenfor kommunens område.

Det er imidlertid en grense for hvor omfattende en arbeidsgiver ensidig kan bestemme flytting av arbeidssted. En slik grense drøftes i en dom fra Hålogaland lagmannsrett, hvor en arbeidstaker ble pålagt å flytte arbeidssted, noe som medførte en lengre reisevei tur-retur på i alt 138 km. I tillegg til at reiseutgiftene ville øke, hadde arbeidstakeren omsorgen for to mindreårige barn. Arbeidsgiver i denne saken hadde inntatt i sitt reglement at en arbeidstaker var forpliktet til å flytte når det forelå en saklig grunn. Det avgjørende for lagmannsretten ble imidlertid at de tillitsvalgte i et drøftingsmøte hadde gått inn for flyttingen for å bevare arbeidsplassen. Avgjørelsen ble avsagt under tvil. Med bakgrunn i nevnte dom må dermed en skoleleder finne seg i å bli flyttet til en annen skole innenfor en reisevei på én time hver vei.

Det neste spørsmålet er i hvor stor grad en skoleeier innenfor sin styringsrett kan endre en skoleleders arbeidsoppgaver. Hvis skolelederen er ansatt som leder på heltid, kan ikke skoleeier ensidig frata skolelederen lederoppgaver og sette vedkommende til annet arbeid, eksempelvis utredningsarbeid. Et illustrerende eksempel er den såkalte Merckholl-dommen, hvor en byråsjef ble fratatt lederansvaret for samtlige saksbehandlere hun ledet, og overført til en annen seksjon, hvor hun ble pålagt utredningsarbeid.

Som nevnt over måtte de to maskinistene i Nøkk-dommen akseptere betydelige endringer. I Inspektørdommen fra Høyesterett ble en inspektør pålagt en undervisningsplikt på 20 % av en undervisningsstilling. Tidligere hadde hun hatt ansvaret kun for femte til sjuende klassetrinn, men dette ble endret til første til sjuende trinn. Hun fikk sin tittel endret fra undervisningsinspektør til avdelingsleder, og ble flyttet fra en ren barneskole til en kombinert barne- og ungdomsskole, noe som også medførte økt reisevei på 50 minutter hver dag. Samlet sett mente Høyesterett at dette lå innenfor skoleeiers styringsrett.

Det avgjørende er hvor omfattende endringer skoleeier ensidig kan gjøre uten at det går ut over stillingens grunnpreg, og dermed fremstår som en endringsoppsigelse. I en sak i Borgarting lagmannsrett hadde en arbeidstaker blitt fratatt 50 % av sine tidligere arbeidsoppgaver. Dette mente lagmannsretten var en for omfattende endring og dermed å betrakte som en endringsoppsigelse.

I Inspektørdommen, som nevnt over, aksepterte Høyesterett en endring hvor en inspektør ble pålagt 20 % undervisning og dermed hadde 20 % undervisning og 80 % ledelse, i motsetning til tidligere, hvor hun hadde hatt en stilling som innebar 100 % ledelse. En del av Høyesteretts begrunnelse var at det ikke var uvanlig at inspektører også hadde undervisningsarbeid. I samme sak brukte lagmannsretten  også arbeidsavtalens beskrivelse av arbeidsområdet som begrunnelse. I arbeidsavtalen var det inntatt et forbehold om at hun så vidt mulig skulle beholde tilsvarende arbeids- og ansvarsområde.

Som nevnt over er det fastslått av Høyesterett at det å pålegge en mellomleder i skolen, som tidligere kun har utøvet ledelse, 20 % undervisning vil være innenfor styringsretten. Høyesterett begrunner dette med at det er vanlig at mellomledere i skolen også driver med undervisning. Sivilombudsmannen foretok en tilsvarende vurdering i en uttalelse fra 2010.De faktiske forholdene i denne saken var at ved en omorganisering i en kommune falt en stilling som undervisningsinspektør bort, og innehaveren av stillingen ble tilbudt en ny stilling som teamleder. I inspektørstillingen lå det 80 % administrasjon, mens det i teamlederstillingen lå 25 % administrasjon. Endringen i administrasjonsdelen på 55 % konkluderte Sivilombudsmannen med at lå utenfor arbeidsgivers styringsrett, og fremstod som en endringsoppsigelse. Sivilombudsmannen la til grunn at det avgjørende er om det reelle innholdet i stillingen endres, og om denne endringen er vesentlig. Organisatoriske endringer som alene medfører tap av rang og status, og som er uten konsekvenser for lønn og arbeidsoppgaver, må en arbeidstaker tåle. Det samme gjelder organisatoriske endringer som medfører endringer i plassering i ledersjiktet, eventuelt et nytt ledd eller en innlemmelse i en større enhet, og at vedkommende av den grunn får en ny leder.

Disse betraktningene vil også kunne omfatte en rektor på en mindre skole. Som nevnt over er det ikke uvanlig at også rektorer på mindre skoler har undervisningsplikt, slik at dette på en mindre skole også vil kunne være innenfor styringsretten. På en større skole, hvor det ikke er vanlig at rektor har et undervisningsansvar, vil dette være utenfor stillingens grunnpreg.

Et annet spørsmål er om skolelederen kan settes til andre oppgaver enn ledelse og undervisning, eksempelvis utredningsoppgaver eller arbeid i skolens bibliotek. Da vil løsningen alltid bli en annen fordi arbeidsgiver går ut over særpreget som en skolelederstilling har, nemlig ledelse og noen ganger undervisning.

Det hele må bero på en konkret vurdering, hvor skolens størrelse, sedvaner i bransjen, hvor omfattende endringene er i omfang og innhold, og selve arbeidsavtalens formulering med hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som kan forventes, inngår. Dog vil endringer ut over 40–50 % av stillingens grunnpreg normalt alltid være utenfor arbeidsgivers styringsrett.

Styringsretten begrenses imidlertid av alminnelige saklighetsnormer, se Rt. 2001 s. 418. Dette innebærer at det må stilles visse krav til saksbehandlingen, og det må foreligge et forsvarlig grunnlag, som ikke må være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn.

Med «forsvarlig grunnlag» menes at saken er utredet tilstrekkelig av skoleeier, og om nødvendig må det gjennomføres samtaler med de arbeidstakerne som vil bli berørt av beslutningen. Videre må beslutningen ha et formål om å gjøre skolen bedre for elevene og samfunnet som sådant. De fleste omorganiseringer vil ha som formål å gjøre skolen mer effektiv og redusere de økonomiske kostnadene. Dette kan være et saklig formål.

Noen ganger har skoleledere blitt fristilt fra sin stilling, og må søke i konkurranse med andre på en nyopprettet stilling. Dette er utenfor styringsretten og derav ulovlig.»

 

 
<< Forrige         8 av 12        Neste >>
 
 
 
 
 

Søk