Elevenes rett til å bli hørt

Barn og unge har rett til å bli hørt i saker som angår dem. FNs barnekonvensjon artikkel 12 sier uttrykkelig at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Retten til å bli hørt har nær sammenheng med konvensjonens artikkel 3 som omhandler barnets beste.

Barnets rett til å bli hørt innebærer at skal barnet ha anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Retten til å si sin mening er en viktig menneskerettighet. I tillegg vil ofte barnets uttalelse bidra til å opplyse saken. Barns rett til å bli hørt er også understreket i forvaltningsloven § 17 om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Etter denne bestemmelsen har skolen og andre forvaltningsorgan plikt til å påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder.

Retten til å bli hørt gjelder fullt ut i skolesaker, både i saker som gjelder den enkelte elev og i saker som gjelder klassen eller alle elevene ved skolen. Barneloven § 32 sier at ungdom over 15 år avgjør selv i saker som gjelder valg av utdanning. Men også yngre elever har rett til å si sin mening før det treffes avgjørelser som angår dem. Det er ikke satt noen nedre aldersgrense for retten til å bli hørt. Dette innebærer at også de yngste elevene har rett til å si sin mening i saker som angår dem. Retten til å bli hørt er en rettighet og ikke en plikt for barnet. Dersom barnet ikke ønsker å si sin mening i en sak, må skolen respektere dette.

Bestemmelsene om barnets rett til å medvirke og å uttale seg, presiserer at barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

I saker som gjelder eleven selv, vil ofte elevens uttalelse tilføre viktige opplysninger til saken. Dette gjelder særlig i saker om det psykososiale miljøet etter opplæringsloven § 9a-3, hvor vurderingstemaet er elevens egen oppfatning av om læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. For å behandle en slik sak på en forsvarlig måte, må skolen vite noe om hvordan eleven selv oppfatter skolemiljøet sitt. På samme måte vil elevens egen oppfatning av lærevansker og behovet for hjelp være viktige opplysninger i saker om spesialundervisning og annen tilrettelegging av opplæringen.

Elevens rett til å bli hørt gjelder også i saker om brudd på ordensreglementet. Opplæringsloven § 2-9 sier at skolen er forpliktet til å gi eleven mulighet til å forklare seg før det fattes et vedtak om bortvisning og andre sanksjoner. I slike saker er elevens rett til å uttale seg også virkemiddel for å sikre elevens rettsikkerhet.

For at barnets rett til å bli hørt skal være reell, må elevene få informasjon om saken tilpasset sin alder og sitt modenhetsnivå. De må også få mulighet til å uttale seg på en måte som passer deres nivå. Vårt inntrykk er at mange skoleledere og lærere er flinke til å sikre at eleven får tilpasset informasjon og at de får sagt sin mening.

Med jevne mellomrom får vi henvendelser om hvorvidt skolen må innhente samtykke fra foreldrene før barnet blir hørt. Utdanningsdirektoratet har i en uttalelse fra mars 2014 konkludert med at det ikke er nødvendig med samtykke fra foreldrene før barnet høres. Barnets rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet for barnet.

Elevenes rett til å bli hørt gjelder også i saker som angår klassen eller alle elevene på skolen. Elevrådet er en naturlig høringsinstans i blant annet saker om endring av ordensreglementet. For at elevrådet skal kunne uttale seg på vegne av elevene, er det viktig at skolen gir elevene tid og mulighet til å diskutere saken.

For Skolelederen

 

Ingunn Wiig

Seniorrådgiver/jurist

Visma SmartSkill

 

 

 
<< Forrige         3 av 11        Neste >>
 
 
 
 
 

Søk